Læstadianismen i dag

I dag er Læstadianismen preget av splittelser og personstrid. Samtidig appellerer den stadig til unge mennesker. Bevegelsen opplever ved inngangen til det 21 århundre nyrekruttering og konsolidering av sin stilling som et religions og livsstils alternativ. I følge tidligere forskning er nyrekruttering trolig ikke riktig ord (Øyvind Eggen 1998). Å være læstadianer er ofte familiebetinget. De som kommer til er ofte ungdom fra familier med sterke bånd til menigheten. Altså unge søker seg inn i en tradisjon etter foreldre og besteforeldre.


Den læstadianske bevegelse tok opp i seg elementer fra samisk kultur. I dag sies det ofte at læstadianismen berget det samiske språk i sjøsamiske områder, - og kanskje mer kontroversielt at den tok opp i seg elementer fra førkristen religion. Rørelsen i den formen den oppstod i bevegelsens første år, hevdes å være en form for religiøs hengivelse som tilskrives sjamanistiske ritualer. Rørelsen sies i dag å være borte fra samlingene. Jeg tror ikke rørelsen er borte, men den har fått en mye mer behersket form i tråd med fornorskning og utviklingen mot en mer vestlig/norsk rituell form gjennom en stadig sterkere vektlegging av lutheranismen.

Den læstadianske tradisjon er anerkjent som del av den kulturelle bunnen i den båten som kalles Nord -Troms. Læstadianeren har og vil fremdeles være med å påvirke både innholdet i skolehverdagen for sine barn. De begrenser sine barns deltakelse på sosiale arenaer der denne verdens barn er, og legger begrensninger på andre barns utfoldelse med forbud mot kortspill og dans. Men med sine ritualer forankret i en 150 år gammel tradisjon, et velutviklet sosialt system og med en kultur som makter å kontrastere seg til strømmen av livsstiler og trender, vil bevegelsen trolig fortsette å gi trygghet og syndenes forlatelse til dem som ønsker å være et guds barn i deres bilde - mens de venter på å komme til en annen verden.