Holmenes sjøsamsike gård

Hefte - Sjøsamisk levesett i Lyngen

Dette er et hefte utgitt av Kåfjord kommune ved Samisk språksenter.

Holmenes gård ovenfor Birtavarre er en gård fra midten av 1800-tallet som viser hvordan et sjøsamisk kombinasjonsbruk var. Gården er i dag bevart gjennom Nord-Troms Museums restaureringsarbeid. Driftshistoria forteller om gårdens økologiske tilpasning til de vekslende årstidene og ressursene i naturen. Holmenes gård viser også hvordan kombinasjon av flere typer næringer og samarbeid gjorde sjølberging mulig.

Holmenes

Sjøsamene i Lyngen

Holmenes gård ovenfor Birtavarre er en gård fra midten av 1800-tallet som viser hvordan et sjøsamisk kombinasjonsbruk var. Gården er i dag bevart gjennom Nord-Troms Museums restaureringsarbeid. Driftshistoria forteller om gårdens økologiske tilpasning til de vekslende årstidene og ressursene i naturen. Holmenes gård viser også hvordan kombinasjon av flere typer næringer og samarbeid gjorde sjølberging mulig.

Læstadianisme

Læstadianismen er en religiøs vekkelse som opprinnelig ble leda av prest og botaniker Lars Levi Læstadius (1800-1861). Bevegelsen hadde sin rot i Karesuando-området rundt midten av 1800-tallet, og spredte seg raskt blant folket på Nordkalotten. Læstadianismen har stått sterkt i Lyngenområdet, og bevegelsen her er blitt kalt Lyngenretninga. Erik Johnsen fra Manndalen regnes som grunnleggeren av denne retninga. Samisk er for mange "hjertespråket".

Gårdsdrift

Holmenes gård var en kombinasjonsnæringsgård med flere næringer som en del av drifta. Til gården tilhører buer i fjæra 3 km nedenfor gården, og også utmarkslåtter som ligger i dalen 3 km ovenfor gården.

Kvinnenes arbeid

Det var stor forskjell på manns- og kvinnearbeid. Kvinnene hadde hovedansvaret for drifta på gården. De tok seg av barn, fjøsstell, matlaging og husflid.

Mennenes arbeid

Mennenes arbeid var like allsidig som kvinnenes. De hadde hovedansvaret for vedlikehold av bygninger og redskaper, fiske, jakt og fangst, ved, slåttearbeid og slakting, samt laging av redskaper og andre bruksting som ski, hestesleder, kjelker, vogner etc.

Ungene

De største barna var flinke å hjelpe til med de minste. Naturen var en stor lekeplass, og ungene lekte med ting de fant ute - skjell, steiner etc. De hadde også hjemmelaga leker av tre, som dukker, båter etc.

Dyrene på gården

Dyrene på gården var små og nøysomme, og av en annen type enn dagens husdyr. Kyrne var av en helt annen rase, de var som Lyngshesten, små og nøysomme, og kunne utnytte utmarksbeitet like godt som geita i fjellet. De ga ikke så mye melk som dagens kyr gir, men de ga nok til det folkene på gården trengte. Sauene var også hardføre, og ga melk, ull og kjøtt.

Byggeskikk og arkitektur

I 1944 ble store deler av Finnmark og Nord-Troms brent av tyskerne. Dette førte til at de fleste tradisjonelle bygninger, som gammer og tømmerhus, forsvant fra det historiske landskapet.

Bygningene på Holmenes

Selve stua eller våningshuset står på en mur av naturstein. Huset er lafta med furutømmer. Huset er todelt med en lafta delevegg, samme vegg deler også loftet i to. Det er potetkjeller under stua.

Hefte - Sjøsamisk levesett i Lyngen