Skibotn Markedsplass

Markedsplassen

Markedsplassen slik den ser ut idag

Skibotn Markedsplass er Nord-Troms Museums hovedanlegg i Storfjord kommune. Markedsplassen og museets administrasjonsbygg i kommunen ligger vakkert til innerst i Lyngenfjorden, 2 kilometer nord for krysset E6-E8.

Om Markedsplassen

Markedet i Skibotn hadde sin storhetstid på 1800-tallet og var det største og viktigste handelsmarkedet i Nord-Troms. Av de originale handelsbodene på markedsplassen er bare to bevart.

Skibotn markedsplass

Disse er sannsynligvis de eneste bygningene som er igjen etter markedshandelen på Nordkalotten og danner sammen med to rekonstruerte handelsboder  museumsområdet Markedsplassen. I 2003 ble det i tillegg satt opp en smie og en vippebrønn på området.

Bodene rommer i dag ei utstilling som ved hjelp av bilder, tekst, gjenstander og lydkulisser gir et innblikk i det gamle markedslivet. På Markedsplassen vises også midlertidige utstillinger, og det finnes en liten museumsbutikk.

Markedet i Skibotn regnes som et av de eldste og viktigste i Nord-Norge. En av årsakene til markedets betydning var den gunstige beliggenheten. Skibotn var en naturlig møteplass for folkegrupper fra innlandet og folkegrupper som holdt til ved kysten. En annen årsak kan være at oppkreving av sjøsameskatt hadde foregått her til bestemte tider på året. Skatteoppkreving ble ofte kombinert med handel. Skibotn marked er nevnt i skriftlige kilder allerede i 1571. Markedet var også inngangsport for læstadianismen til Nord-Troms.

skibotnmarkedet_mars_1883_imagelarge

Skibotn Markedsplass fotografert i mars 1883

Det var marked i Skibotn to ganger i året; i november og i slutten av januar. Tidspunktene hadde sannsynligvis sammenheng med slaktetid og føreforhold. På 1800-tallet utvikla markedet seg til et av de største på Nordkalotten. Året 1855 ble det omsatt 54 000 kilo sei, 18 000 kilo mel, 36 000 kilo smør, 3000 kilo kaffe og 1000 – 2000 reinsdyrskrotter. Reinkjøtt, ryper, smør, mel og fisk var de viktigste vareslagene.

I Skibotn møttes reindriftssamer, handelsmenn fra Tornedalen, norske handelsmenn og nordmenn, samer og kvener fra markedets nærområde. De som kom til markedet var gjensidig avhengige av hverandre. På høstmarkedet handla fjellalmue med sjøalmue og markedet ble gjerne referert til som et lappemarked. Markedet etter jul ble kalt kvenmarked. Hit kom profesjonelle handelsmenn fra Tornedalen.

Markedet var også en kjærkommen avveksling fra en slitsom hverdag. Markedsplassen bød på underholdning, godterier, forundringspakker og lykkebrev. ”Å finne seg en markedskjæreste” var også et kjent begrep.

Etter 1900 begynte markedshandelen å avta. Utbygging av jernbane, dampskipsruter og nye veier effektiviserte varetransporten innen nasjonalstatene. Handelen over grensen fikk økt konkurranse. Sammen med politisk uvilje mot grensehandelen gjorde dette at markedshandelen etter hvert mista sin betydning. Det siste markedet var i 1955.

Markedsplassen og læstadianismen

Skibotnmarkedet var inngangsporten for læstadianismen til Nord-Troms og hadde stor betydning som misjonsmark og samlingsplass for læstadianerne. Sogneprest Lars Levi Læstadius i Karesuando sendte åndelige veiledere til Skibotn i 1848. Læstadius forkynnelse førte til en vekkelsesbevegelse som spredte seg ut over hele Nordkalotten.