Maursund gård

Maursund IMG_4525

Maursund gård ligger i Maursund på øya Kågen i Skjervøy kommune. Vil du besøke gården og kjører langs E6 må du ta av til Fv 866 mot Skjervøy på vestsiden av Sørkjosfjellet. Du kjører gjennom Maursundtunnelen og tar av til Maursund like etter tunnelen. Kommer du fra Skjervøy kjører du 15 km på Fv 866. Mellom Kågentunnelen og Maursundtunnelen tar du av til Maursund og Maursund handelssted. Etter ca. 2,5 kilometer kommer du til Maursund gård.

Maursund gård ligger idyllisk til nede ved sjøen. Her kan du oppleve atmosfæren fra en annen tid, se spennende utstillinger og ved spesielle anledninger spise tradisjonskost.

Om Maursund gård

Maursund IMG_4330

Det praktfulle våningshuset er den eneste bygningen som står igjen fra en svunnen tid med storstilt handelsvirksomhet og jektefart. Sammen med våningshuset danner et rekonstruert fembøringsnaust og et nyere sanitærbygg museumsområdet Maursund gård.

Maursund gård er kjent i skriftlige kilder fra tidlig på 1600-tallet. Gården hadde sin storhetstid som handelssted fra slutten av 1700-tallet til slutten av 1800-tallet. Maursund hadde en svært sentral beliggenhet for sjøveis ferdsel. Dette gjorde området og gården attraktiv for trondhjemskjøpmenn som startet handelsvirksomhet. Økonomien var tuftet på en kombinasjon av gårdsdrift, fiske og storstilt handel og jektefart. I etterkrigstida fortsatte en viss handelsvirksomhet her, med post og lokalbåtanløp.

Jektefart var en viktig del av handelsvirksomheten i Nord-Norge fra slutten av middelalderen og fram til tidlig 1900-tall. Seilasen mellom Bergen og Troms tok gjerne fra tre til fire uker. Fra Maursund gård, som hadde egne jekter, ble det sendt varer med store verdier til Bergen. Folk kom til Maursund fra store områder rundt med handelsvarer som skulle sendes sørover. Tørrfisk var den viktigste varen, men også tran, skinn, pels, reinsdyrkjøtt og horn hadde stor verdi. Sent på høsten kom jektene tilbake til Nord-Troms med produkter som korn, mel og brennevin.

Jektene ble satt på land for vinteren. Jektene på Maursund var så store at det måtte hundre mann til for å få de på land, et arbeid som gjerne tok 3-4 dager.

Maursund gård hadde tre jekter etter hverandre som het Nordstjernen. Den største Nordstjernen-jekta på Maursund kunne ta 8000 våg (148 tonn) tørrfisk. I 1796 stevnet Nordstjernen til Bergen med 2000 våg (37 tonn) tørrfisk, 206 tønner tran, 51 ½ tønner tjære, 23 våg (425 kg.) talg. I 1812 ble den siste jekta med navn Nordstjernen bygd. Den gikk i jektefart til Bergen før denne type handelsvirksomhet gradvis ble avviklet og dampskipet overtok etter 1850-tallet.

Det har vært flere eiere av Maursund gård. Det var Nils Giæver (f.1753) som bygde ut våningshuset slik det står i dag, da han overtok stedet etter sin far Hans Petter Giæver i 1776. Samme år ble det også gitt gjestegiverbevilgning til gården.

Vil du vite mer om Maursund gård og folkene som har bodd her kan du lese artikkelen til Johannes Hansen her:

Arkitekturen

En branntakst fra 1856, viser at dette var et stort handelssted med i alt 26 bygninger. På begynnelsen av 1900-tallet var flere av bygningene borte og mot andre verdenskrig sto kai, brygge, våningshus, fjøs/låve, ekspedisjon og stornaust igjen. Under tilbaketrekningen etter andre verdenskrig ble alle bygninger, med unntak av våningshuset sprengt av tyske soldater. Bygningen var blitt fredet i 1942.

Våningshuset som dateres tilbake til 1770-årene er et stort laftet midtgangshus, kledd med stående tømmermannspanel. Taket er tekket med skifer. Fasaden vender mot sjøen og bærer preg av symmetri. Det flotte inngangspartiet, utformet i Louis-Seize stilen er sannsynligvis fra århundreskiftet 17-1800-tallet. På 1800-tallet fikk bygningen vinduer av typen empirevindu, men vi kan se noen av de opprinnelig smårutete rokokkovinduene i andre etasje. Bygningen er hvitmalt, tidligere okergul, på fasaden mot sjøen og røstveggene, mens det er rødmalt på baksiden. Hvit og okergul var en dyrere farge enn rød og ble brukt på veggene som vendte mot sjøen. Dette var hovedfasaden på den tiden sjøen var hovedferdselsåren, og ved å bruke dyrere og finere maling på disse veggene kunne man vise at gården var velstående.

Maursund IMG_4298

På begynnelsen av 1990-årene ble gården overdratt til Nord-Troms Museum fra familien Tretten som på dette tidspunkt eide handelsstedet. Nord-Troms Museum startet et omfattende restaureringsprosjekt av våningshuset, med ønske om å tilbakeføre bygningen nær det opprinnelige. Nyere gulvbord og veggplater i flere rom ble fjernet, og opprinnelige gulv og tømmervegger kom fram. Under restaureringen ble det avdekket flere lag med tapet og maling. Interiøret fikk et preg av 1800-tallets stilarter og viser hvordan handelsmannen og hans familie bodde på den tiden.

Samtidig som våningshuset ble restaurert bygde også museet et naust og en sanitærbygning. Naustet er en rekonstruksjon av det gamle fembøringsnaustet som sto på stedet. Det er bygd opp etter gamle fotografier og beskrivelser. Naustet består av et større rom, svaler på hver side og et naustloft. Hovedrommet er en laftet tømmerkasse, og svalene og naustloftet er rammeverk kledd med stående panel. Taket er torvtekket. I naustet ligger det flere båter som museet benytter til formidling av kystkultur. På naustloftet er det en permanent utstilling som ved hjelp av bilder, tekst og gjenstander gir et innblikk i kystens fiskerihistorie.

Les mer om bygningene på Maursund gamle handelsted på arkitekturguiden