Holmenes sjøsamsiske gård

Holmenes IMG_6870

Holmenes sjøsamiske gård er Nord-Troms Museums hovedanlegg i Kåfjord kommune. Holmenes ligger innerst i Kåfjord. For å komme til gården må du ta av fra E6 ved Coop-butikken i Birtavarre og kjøre 4 kilometer oppover dalen. Ved Holmen bro tar du av mot høyre og følger veien til parkeringsplassen. På venstre side av veien ligger gården omgitt av mektige fjell og Okselva.

Den sjøsamiske kulturen har vært utsatt for et sterkt fornorskningspress i over hundre år. Likevel har både ressursutnyttelse og språk blitt holdt i hevd i Kåfjord. I dag har kulturen fått moderne uttrykk, som for eksempel Riddu Riđđu. På Holmenes sjøsamiske gård kan du oppleve hvordan en sjøsamisk familie levde før krigen og lære noe om kontrastene mellom da og nå.

Om gårdsanlegget

Gården er fra rundt 1850 og var bebodd frem til 1964. Holmenes er et typisk eksempel på hvordan en sjøsamisk gård i Nord-Troms har sett ut. Gammetufter i terrenget rundt vitner om at den sjøsamiske bosettingen har langt eldre røtter enn dagens bygningsmasse.

Gården består av våningshus, vedsjå, buer, sjåer, brønn, stall, høyløe, fjøsgamme, fjøs og sommerfjøs. Området er på ca. 12 dekar og har vært ryddet og drevet med hest. Alle bygninger er i dag restaurerte eller rekonstruerte, og gården er satt tilbake til slik den så ut rundt 1930. Ved sjøen ligger en rekke med sjøbuer, hvorav den ene hører til gården. Fjærbuene er små bygninger i strandkanten til oppbevaring av husgeråd og fiskeutstyr.

Holmenes IMG_6822

Fjøsgammen på Holmenes med båser til høyre

Drifta på gården var basert på en næringstilpasning til utmark, innmark og havet, karakteristisk for sjøsamenes tilpasning. På grunn av den spesielle tilpasningen bosatte sjøsamene seg gjerne i frodige daler med lauvskog.

I utmarka ble skogsslottene (små slottemarker) utnyttet etter hovedslotten midt i juli. Høyet ble lagret i staker og kjørt hjem til gården. Innmarka og det som ble høstet fra utmarka skulle gi for til 2 kyr, 8-10 sauer og hest.

Skogen ga det nødvendige virke til brensel og materiale til bygningene på tunet.

I fjæra i Birtavarre hadde gården Holmenes ei egen fjæbu, som viser gårdens tilknytning til havet. Her ble utstyr og fiskeredskaper oppbevart.

Maten ble laget av det gården og naturen rundt kunne gi. I tillegg til mat som kjøtt, fisk og melkeprodukter, plukket folk bær og urter som de brukte i husholdningen. Urtene ble også brukt til medisin.

Holmenes IMG_6857

Kjøkkenet på Holmenes - grenevev inne til venstre

På det meste bodde det 14 mennesker på Holmenes. Til daglig var det husmora som hadde ansvaret for familien og gården. Aktiviteter som separering, kjerning, ostekoking, plantefarging, såpekoking og tvinning av tau var vanlige gjøremål. Barna på gården måtte delta i arbeidet fra de var en neve stor. Mennene var aktive på de store sesongfiskeriene i Lofoten og Finnmark. Mennene bidro også med viktige ressurser skaffet til veie gjennom hjemmefiske og jakt.

Kvinnene var dyktige innen utøvelse av husflid. Noen av tradisjonene holdes i hevd den dag i dag, slik som veving av Manndalsgrena. Den ble benytta som sengetøy og som dekke på fjellsamenes lavvo. Grena ble i hovedsak brukt som byttevare på markedet i Skibotn, sammen med blant annet strikkevarer og tyttebær.

På Holmenes gård får du se hvordan en sjøsamisk familie levde før krigen. På markedsdagen som hvert år avholdes i juli kan du spise tradisjonskost, og barna kan ta del i gamle leker. På denne dagen er det også demonstrasjon av gamle husflidstradisjoner som plantefarging, toving og greneveving. Kontakt oss gjerne hvis du har spørsmål om omvisning på Holmenes gård.  

Fjærbuene i Birtavarre

Fjærbuene i Birtavarre

På rekke og rad langs strandkanten like ved E6 nord for Birtavarre i retning Olderdalen ligger flere fjærbuer. Av de til sammen 28 sjøhusene er åtte fra 1800-tallet. Syv av disse ligger samlet,og ei av buene hører til Holmenes gård. Buene ved fjorden og gården i dalen vitner om de allsidige ressursene i sjø, innmark, skog og utmark som sjøsamene høstet av.